Fairtrade’s minstepris

Posted on 10/04/11, in Ansvar, by

Fair TradeBlest rundt Fairtrade produkter og fairtrade kaffe er som regel positiv. Og med god grunn: de fleste misliker å drikke kaffe der det er tydelig at kaffeprodusenten blir utnyttet. Og det var slik situasjonen var da den internasjonale kaffe avtalen – ica – brøt sammen. De som tjenste mest av den frie markedsøkonomien ble kaffeimportørene og brenneriene – kort sagt: de som foredler råvarene. På bekostning av småbøndene som ikke har samme mulighetene ovenfor kjøperne. Husk at det var en overproduksjon av kaffe på det tidspunktet (tidlig 90-tallet).

For å takle dette kunne bøndene sertifisere seg som Fairtrade produsent – rettferdig handel var en måte å tydeliggjøre ovenfor forbrukerne hvilken kaffe det ble betalt en rettferdig pris for – en minstepris ble garantert.
Nå, i 2011, har vi fått høye priser på kaffe – historisk høye. Kaffekonsumpsjon har økt i årevis og vi har ikke sett slutten på det enda; samtidig har det blitt noen tøffe år med labre avlinger. Prisen går opp og havnet et godt stykke over minsteprisen.

Desverre er kaffe for øyeblikket en knapp ressurs, og da hjelper den Fairtrade-garanterte minstepris ikke mye siden knappheten på ressursen vil drive prisen opp. Men får du en innhøsting som er en tredjedel av det du fikk ifjor så taper du selv med dobbel pris alt for mye penger.

Det er nå noen på Hohenheim-universitetet i Tyskland har undersøkt hvorvidt Fairtrade kaffe virkelig hjelper kaffebøndene i Nicaragua. Desverre har de valgt en ganske smal nisje (kun bønder) og ikke tatt med de som plukker kaffen eller sett på lokalsamfunn som helhet. Og desverre har de altså valgt tidspunktet noe uheldig – når den garanterte minsteprisen ikke slår inn (den er mest effektiv ved overproduksjon).
Det er dermed ikke rart at de konkluderer at bøndene som er Fairtrade-sertifisert ikke har det så bra som de som ikke er Fairtrade-sertifisert. Velg et annet tidspunkt eller inkluder lokalsamfunnet og bildet blir annerledes.

Lawrence Solomon fra ‘Green Beanery’ heller olje på ilden og sammenligner situasjonen for de nicaraguanske bøndene med de fattigste småplantasjer i Afrika. Han konkluderer at siden de Afrikanske bøndene ikke har råd til sertifiseringen (som er mellom to- og firetusen USD), så har de heller ikke råd til kunstlig gjødsel og sprøytemidler. At kaffen derfor må være organisk er kanskje litt for mye sagt da det helst ikke skal gjødsles med kloakkvann.

Jo, de blir kompensert over tid gjennom den noe bedre prisen, men de må først punge ut med sertifiseringsavgiften.
Men dette problemet gjør ikke tanken med Fairtrade feil.

Det ideelle ville vært å kunne sertifisere på en troverdig måte uten at det koster flesk for bøndene. Men siden gratis sertifisering fort fører til at sertifiseringen blir verdiløst, er det kanskje en ide at fairtrade-kommuner, som vi har den god del av verden rundt, sponser sertifiseringen med et årlig beløp, og at disse pengene brukes for å få ned sertifiseringsprisene.
Men det er bare en tanke.

Innlegget ble også publisert på fairtradebutikk.no

Lignende innlegg: